Slik fekk vi 50.000 Facebook-følgjarar

I Mediebruket ville vi som eit eksperiment teste kor mange medlemer vi kunne få på ei norsk Facebook-side, med minimal bruk av tid og pengar, og utan bruk av konkurransar og «ulovlege» vervekampanjar. Det gjekk over all forventning.

MÅLET var altså å få flest mogleg følgjarar på ei Facebook-side, og ikkje nødvendigvis gjere noko som er så frykteleg samfunnsnyttig.

Det første vi gjorde var å definere MÅLGRUPPA. For å gjere det enkelt, men ambisiøst, valde vi målgruppa: «Alle nordmenn som brukar Facebook».

Deretter funderte vi på kva interesse alle desse har til felles, og konkluderte kjapt med teorien «Alle nordmenn som er på Facebook er interesserte i tips og nyheiter om Facebook på norsk».

STRATEGIEN for sida vart dermed å dagleg tilby nyheiter og tips på norsk om Facebook. Vi ville ikkje opprette ei blank side og be brukarane bidra. Vi veit av erfaring at den strategien sjelden fungerer. Dei som ferdast på internett har gjerne dårleg tid, tenkte vi. Dersom vi kan spare vi tid for dei som følgjer sida ved at dei kan vere nokolunde trygge på at viktige nyheiter om Facebook hamnar på deira eigen vegg, og dei slepp å bruke tid på å oppsøkje nyheitene sjølve, så ville det truleg vere ein modell som virka. Og det virka!

METODEN vi valde var å sanke RSS-straumar frå norske online-medier, og deretter filtrere ut alle artiklar som har orda «facebook» eller «fjesboka» eller variantar av desse i tittel eller ingress. Til dette brukte vi Yahoo! Pipes, og deretter RSS Grafitti for å poste lenkene på Facebook-sida med jamne mellomrom. Gratis begge deler. RSS Grafitti har vi stilt inn slik at den ikkje spammar veggen til følgjarane, og det dryp inn 1-2 innlegg dagleg i snitt.

Etter at dei første innlegga hadde blitt automatisk posta, tok vi og inviterte inn våre private kretsar. Etter ei kort stund kom medlemstalet opp i 500, og der vart det ståande så og seie heilt i ro. Då fann vi ut at vi måtte gje ei lita vitamininnsprøyting, og kjøpte annonsering på Facebook for i underkant av 1.000 kroner i juni 2010. Det fungerte. Talet på følgjarar steig meir enn talet på klikk på annonsa. Det vil seie at vener av dei som klikka «Liker» såg kva Facebook-venen deira hadde gjort, og ville gjere det same. Dermed tok det av, og vi kutta annonseringa.

Talet på tilhengarar steig jamnt i nokre veker fram til vi nådde like under 5.000. Då stoppa det heilt opp att. I desember brukte vi nokre hundre kroner på Facebook-annonsering att, fram til vi passerte 5.000, som tydelegvis var ei magisk grense. Då kutta vi annonsene, og det skaut plutseleg voldsomt fart av seg sjølv. Den virale spreiinga slo til for fullt. På to veker var talet over 35.000. Etter den tid har det stige med 10-100 dagleg, og flata omtrent ut då vi nådde 48.000 følgjarar:

Eit par gonger i veka sjekkar vi sida, fjernar spam og tek vekk likelydande saker (media som skriv om internett og Facebook snappar veldig raskt opp sakene til kvarandre, og lagar sine eigen versjonar med i prinsippet same innhaldet).

Smått om senn nærmar det seg 50.000 følgjarar, etter at vi har hatt forsøket gåande i vel eitt år. Som det går fram av statistikken ovanfor er 82 % mellom 13 og 17 år. Dette talet har gått nedover, truleg fordi dei første medlemene no har fylt 18.

Eit vanleg innlegg/post blir i snitt vist på følgjarane sin vegg mellom 10.000 og 20.000 gonger, og slik sett er vi nok med på å føre ein god del trafikk tilbake til kjelda for artikkelen. Mellom 0,02 % og 0,05 % klikkar «Liker» på sjølve linken til artikkelen, eller kommenterer den.

Vi har ingen planar om å tene pengar på dette. Men vi har iallefall eit stort publikum den dagen vi sjølve har noko spennande å formidle. Vi vil så fall skrive noko relevant for sida, for vi vil ikkje bryte «kontrakten» med dei som har valt å følgje Fjesboka på Facebook. Kanskje dette blogginnlegget vil vere relevant?

Kategorisert under Sosiale medier | Merket , , , | 14 Kommentarar

Sonen til naboen

- Vi legg vekt på ein god og effektiv prosess frå dag éin i prosjektet, og tek utgangspunkt i dykkar overordna strateg…

- Kor mykje kostar det?

- Vel, det kjem heilt an på kva vi kjem fram til i dei innleiande…

- Men sånn om lag?

- Tja, la oss ta eit standardprosjekt der vi, etter å ha jobba med dine målsettingar med nettstaden og innhaldet der, i tillegg til identifisering av brukarane og deira oppgåver og problem,  så vil eg tru at vi i alle fall..

- Dette blir dyrt…

- Nei, ikkje om du ser kva du kan få att. For det er heile poenget: Du skal ha att for investeringa di. Vi må difor få brukaren til å agere på ein slik måte at han helst legg att noko hjå deg. Noko som fører til at du tener pengar – no eller seinare.

- Ja, nei vi skal ikkje ha noko nettbutikk, det har eg ikkje tid til.

- Nei, men du vil gjerne at brukaren skal ta kontakt? Ringe deg? Be deg om å ringe han? Legge att e-postadressa si til deg, kanskje?

- Ja..vettafan, eg. Vi må no ha ei side. Men ikkje noko avansert. Kor mykje kostar det?

- Du kjem eit stykke med femti tusen…

- Åfyfan….sonen til naboen min kan data. Han tek det for fem.

- Ja, det er fint det. Då tykkjer eg du skal få han til å gjere det.

Sa eg.

(Illustrasjon: CC2.0, Arild Nybø, mediebruket.no)

Kategorisert under Nettsider | Merket , , , , , , , | 4 Kommentarar

Korleis hanskast med trolla?

Troll sign by Nir Nussbaum«Trolljegeren» gjer stor suksess på kino for tida. På dine eigne nettsider kan du vere din eigen trolljeger, for der er trolla synlege også i dagslys. Trolling på internett blir i Wikipedia definert slik:

Troll er et fenomen som forekommer på forskjellige debattfora på Internett, særlig på nyhetsgruppene (USENET), hvor en person skriver innlegg egnet til å provosere folk og fremkalle en hissig diskusjon. Et troll mener ikke nødvendigvis hva han skriver; hans primære formål med innleggene er ikke å argumentere for en påstand, men å få folk til å hisse seg opp og «bite på kroken».

Tips for å bli kvitt trolla

HOVEDREGEL: Ikkje gje dei merksemd. (Ikkje fôr trolla).

  • Ikkje la deg provosere til å svare i same stil.
  • Vent med å skrive svar slik at dei ikkje får kjensla av å ha direkteline inn til deg.
  • Unngå å vere personleg, ikkje skriv ”Eg” men ”Vi” eller ”Vår bedrift” e.l. Dersom det er fare for at debatten blir personleg, bruk ein fellesbrukareller la kollegaer svare i staden.
  • Dyrk dei gode innspela – prioriter å svare på dei, og bruk minimal tid på dei usaklege innspela.
  • Lag felles reglar for kor tid de skal svare på vegne av arbeidsgjevaren, og kor tid de ikkje skal svare eller slette innlegg.

Fleire tips:

(Foto: CC2.0 Flickr.com, Nir Nussbaum)

Kategorisert under Nettsider, Sosiale medier | Legg igjen ein kommentar

Tvangsinnmeld som arbeidssøkjar. Hjelp!

Skrive 30.10, med oppdatering nederst og i kommentarfelta.

Førre gong eg testa NAV sitt jobbsøk på nettet, dåverande Aetat, var i 2005. Frå nettsidene som eg dreiv for arbeidsgjevaren min lenka eg til relevante stillingsutlysingar hos Aetat. Det var i det høvet eg skreiv inn ein feil URL og fekk opplista alle som hadde registrert seg som jobbsøkjarar i databasen hos Aetat. Eg kunne sjå kva kvar enkelt hadde kryssa av for at dei var interesserte i. Lettare sjokkert sende eg melding til webmaster hos Aetat, og påfølgjande kvardag eg fekk høfleg svar med takk for opplysninga, og at dei skulle sjå nærare på saka.

Men sjølv om dette var ein grov sikkerheitsfeil, så er det eigentleg ikkje det eg ville rippe opp i. For det som overraska meg endå meir var at søkefunksjonen i jobbdatabasen var stengt om kvelden og natta, akkurat i den tida mange sit ved PC’en og surfar, blant anna på ledige stillingar.

Spol fram 5 år til 2010. Fem år er svært lang tid i internettsamanheng. På vegne av ein kunde skulle eg denne veka teste CV- og jobbvarslingstenesta til NAV.

Eg logga meg inn med personnummer og fekk tilsendt kode på mobiltelefonen. Alt vel så langt. Deretter sette eg i gang med å fylle ut CV, for å kunne få varsel om ledige stillingar som passar til kompetansen min. Men eg såg fort at det vart svært mange tastetrykk for kvart minste punkt på CV’en min, og eg avbraut registreringa. Eg hadde ikkje tid. Deretter ville eg slette det eg hadde fylt inn.

Då oppdaga eg teksten:

ARILD NYBØ – Du er registrert som arbeidssøker.

Og like nedanfor:

Frist for å sende meldekort er 6. november. Trykk her for å sende meldekort.

Hallo! Eg er ikkje arbeidssøkjar («not that there’s anything wrong with that»), og eg leita for å prøve å finne ut korleis eg kunne «avmelde» meg som arbeidssøkjar eller slette CV’en som no stort sett berre viser at eg har gått barneskule og ungdomsskule. Eg reknar meg som rimeleg oppegåande på data og internett, men dette fann eg ikkje ut av. Uansett kva eg prøvde sto eg oppført som arbeidssøkjar. Eg fylte ut tilbakemeldingsskjema og sende følgjande melding:

Eg er ufrivillig oppført som arbeidssøkjar. Eg ville berre legge inn CV for å få eit søk som passa til mine ønskjer, men eg er IKKJE arbeidssøkjar. Dette går ikkje an å slette. Dette er for dårleg!

Dagen etter fekk eg svar:

Når du fullfører registreringen din på nett går det en oppgave til ditt lokale NAV kontor. Ser at de har mottatt oppgaven og gitt deg formidlingsgruppe: Arbeidssøker i dag.

Men eg har ikkje fullført registrering på nett, eg avbraut. Like fullt har det gått melding til det lokale NAV-kontoret.

Og dagen etter kom det brev i posten:

Melding om vedtak. (…) Vi har vurdert det slik at du har behov for det vi kallar standard innsats frå NAV.

- Hallo igjen!
Eg har fast jobb, eg er ikkje arbeidssøkjar og eg er ikke på jakt etter ny jobb («not that there’s anything wrong with that»). Kvifor må NAV tvinge meg inn som brukar? Har dei verkeleg så lite å gjere på? Dette minner om framgangsmåten til byråkratiet i land som vi ikkje likar å samanlikne oss med.

Til slutt i brevet sto det at eg kan gå inn på www.nav.no for å sende meldekort, oppdatere jobbsøkeprofil osv.
- OK, tenkte eg. Då skal eg prøve å slette meg ein gong til. Eg logga inn, og kva melding trur du eg fekk først (hugs at no er vi i 2010)?

Jo:

Tjenesten du forsøker å benytte er dessverre ikke tilgjengelig mellom kl. 23.00 og 07.00.

Dette går ikkje an, tenkte eg… Men eg roa meg, og tok ein lang pause, og prøvde att då serverane hadde hatt ei god natts søvn. Men då fekk eg denne meldinga:

Tjenesten er midlertidig stengt på grunn av teknisk vedlikehold. Vennligst prøv igjen senere.

Senere? Men då har jo NAV-datamaskinene lagt seg att! Arrrrgggggh!

NAV Førde… Måndag morgon…. Eg veit at det ikkje er lokalkontoret sin feil, men nokon i NAV må kunne hjelpe meg ut av dette. Eg anar ikkje kor tid kontoret er ope, men det opnar truleg etter eg har starta på jobb, og stengjer før eg er ferdig på jobb. Og kvifor er det eit problem, jo fordi eg HAR jobb!!! Got it, NAV…? Heeeere’s Johnny!


Oppdatering måndag føremiddag 1. november 2010:

Denne tragikomedien tek ikkje slutt. I dag ringte eg NAV lokalt, og ba om å få snakke med vedkomande som hadde sendt meg brevet. Vedkomande var til lunsj, men sentralbordet skulle prøve å hjelpe meg. Eg sa at eg gjerne vil bli sletta, og gav nødvendig info og fullmakt. Etter ei stund vart eg oppringt att.

Det viser seg at verken eg sjølv eller NAV er autorisert til å kunne slette meg.
Her er framgangsmåten eg fekk opplyst at eg må bruke:

  • Eg må vente til 6. november, sende inn meldekort og krysse av for at eg ikkje er på jakt etter jobb eller noko slikt.
  • Deretter skal eg vente nokre veker der eg er registrert som inaktiv arbeidssøkjar.
  • Så skal eg få eit brev i Posten, og når eg får dette brevet skal eg kunne logge meg inn att på NAV og slette meg som arbeidssøkjar (i opningstida for nettsidene, føresett at tenestene virkar…)

Framhald følgjer i kommentarfeltet lenger nede…

P.S.:

(Skrive av Arild Nybø. Foto: Rev. Xanatos Satanicos Bombasticos (ClintJCL), Flickr.com CC 2.0, manipulert av Arild Nybø.)

Kategorisert under Nettsider | Merket , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , | 22 Kommentarar

Framlegg til reglar for debattforum

Når eg har halde førelesingar om bruk av sosiale medier for organisasjonar og bedrifter får eg ofte spørsmål om korleis dei bør moderere kommentarar som kjem på f.eks. bedriftsblogg. Mitt svar er at det lettaste er å lage synlege retningsliner på forumet/bloggen, slik at når nokon går over streken så kan de vise til brot på reglane. Det er god skikk å skrive f.eks.:

«Kommentaren er fjerna fordi den er i strid med retningslinene våre», gjerne med link til reglane.

Her er framlegg på reglar som kan tilpassast etter behov (eg testa dei ut då eg var nettredaktør i Firda, og dei fungerte for meg):

Først kan du skrive noko om eventuelle captcha, eller at innlegg med eit visst antal lenkjer eller visse ord blir halde attende automatisk for moderering (dersom du har slik funksjon), eller t.d. at den som kommenterer må få godkjent ein kommentar før det er fritt fram utan førehandsmoderering.

Nyheitsmedier o.l. kan også ta med ei setning om:

Innlegg og svar på XXX.no representerer ikkje på nokon måte synet til XXX.

Deretter kan teksten vere f.eks.:

Du som skriv kommentar på XXX.no er forplikta til å diskutere saka, og ikkje å diskutere personen som eventuelt har skrive innlegget du vil svare på.
Det er ikkje lov å skrive innlegg under falskt namn, men det er lov å bruke kallenamn (nick).

Skriv mest mogleg sakleg.

Innlegg som vert oppfatta som trakasserande, og som krenkjer privatlivets fred, namngjer privatpersonar eller omtalar grupper på bakgrunn av livssyn, nasjonalitet, utsjånad, rase eller privatliv på ein slik måte at dei kan kjenne seg truga eller uthengde, vil ikkje bli aksepterte.

XXX.no tillet ikkje innlegg som bryt med norsk lov ved at dei inneheld tekst, peikar til, eller bilete av noko som kan medføre straffeansvar, er ærekrenkjande, rasistisk, trugande, obskønt, pornografisk, eller på andre måtar i strid med norske lover. IP-adressa til innsendaren blir logga, og ved alvorlege overtramp kan tilhøva bli melde.

Kvar brukar har eit sjølvstendig strafferettsleg ansvar for innlegget sitt. Andre brukarar kan klage på innlegg dei meiner bryt med desse reglane, anten ved å klikke på “Klag på dette innlegget”, eller ved å sende e-post til: webmaster@XXX.no. Den som til ei kvar tid har moderatoransvar vurderer om klagen skal takast til følgje.

Trolling vert ikkje akseptert. Moderatorane kan definere det som trolling når ein brukar gjentekne gonger prøver å avspore debattar, medvite uroar diskusjonen med unødige spørsmål som har opplagte svar, prøver å setje andre brukarar opp mot kvarandre, og/eller skriv innlegg som utelukkande har til føremål å provosere andre brukarar. Viss moderatorane meiner at ein brukar skadar debattrådane meir enn vedkomande gagnar dei, så er moderator i sin fulle rett til å åtvare brukaren, fjerne rettigheiter og evt. utestenge brukaren. Målet med denne regelen er å verne om debattflyten i forumet og måten fleirtalet av brukarane ønskjer å nytte det på.

XXX.no har til ei kvar tid rett til, også på eige initiativ, å redigere eller fjerne innlegg som moderator meiner er i strid med desse retningslinene, eller å stenge ute brukarar som gjentekne gonger bryt reglane for desse sidene.

Med desse reglane bør det vere forholdsvis enkelt å halde nettsidene nokolunder reine for dei verste kommentarane. Men ikkje fjern innlegg berre fordi du er usamd, eller oppfattar eventuell kritikk som urettferdig. Hugs at poenget med å opne for kommentarar og debatt er å få tilbakemeldingar. Dersom du modererer for strengt, er det til slutt ingen som gidd skrive kommentarar.

Eit anna råd er å skrive kommentarar sjølv, der du takkar dei som kjem med konstruktive innspel, og ignorerer dei som berre er ute etter å lage bråk.

Ver raus! Lykke til.

Sjå også innlegga:

Har du spørsmål eller andre framlegg? Skriv dei gjerne nedanfor.

Illustrasjon: Betsy Devine, CC 2.0

Kategorisert under Nettsider, Sosiale medier | Merket , , , , , , , , , , , , , , | Legg igjen ein kommentar

Norske bedriftsledere fornøyde med eget nettsted

Norske bedriftsledere er stort sett fornøyde med nettstedet sitt, men de færreste oppdaterer innholdet daglig. Det viser en undersøkelse Mediebruket har gjennomført.
- Det viktigste formålet med nettstedet er at det skal fungere som reklame, svarer bedriftslederne. Nest viktigst er at kunder og andre skal kunne finne informasjon om bedriften.

Mediebruket gjennomførte våren 2009 en markedsundersøkelse i forbindelse med utvikling av egen forretningsidé. En del av resultatene fra undersøkelsen gjengir vi her. I alt kom det inn svar fra 215 bedrifter, men antall svar varierer fra spørsmål til spørsmål. Hvis ikke annet er nevnt ligger tallet på respondenter på mellom 140 og 180 på hvert enkelt spørsmål. Ingen mediebedrifter (aviser, kringkasting, nettavis) har deltatt i denne undersøkelsen, men vi har denne våren gjennomført en annen undersøkelse blant mediene.

Flest svar fra mellomstore bedrifter
I denne undersøkelsen har vi fått flest svar fra ansatte i mellomstore bedrifter.


28 % av de som har svart arbeider i en bedrift med mellom 20 og 50 ansatte. 25 % har mellom 50 og 100 ansatte, og 12 % har mellom 100 og 200 ansatte.


33 % har mellom 100 millioner og 500 millioner kroner i omsetning, 17 % har mellom 50 og 100 millioner, 15 % omsatte for mellom 20 og 50 millioner, og 15 % har mer enn 1 milliard i omsetning.

Bare 2-3 % mangler eget nettsted

Ikke overraskende har de aller fleste bedriftene som har svart et nettsted. 171 (97 %) av respondentene har nettsted, 5 har ikke, og de fleste av bedriftene uten eget nettsted har mindre enn 20 ansatte. Halvparten av bedriftene har intranett som bare ansatte har tilgang til. En tredjedel har ekstranett som f.eks. kunder og leverandører har tilgang til.

Blant de 5 respondentene som ikke har eget nettsted er det bare 1 som ikke har planer om å opprette et slikt, med begrunnelsen: «Våre kunder trenger ikke info om oss på nett». De fleste av disse fem er likevel omtalt i katalogtjenester eller på nettsted hos kjede/konsern/eier.

Bedriftene fornøyde med nettstedene Vi spurte «Hvor fornøyd er du med den generelle tilstanden på nettstedet deres? (F.eks. om det ser det profesjonelt ut og kundene finner det de leter etter)». 146 har svart på dette spørsmålet.

67 % er fornøyde med tilstanden, og 20 % er misfornøyde. Resten svarer «Verken/eller».

Deretter spurte vi «Hvor fornøyd er du med oppdateringsfrekvensen på nettstedet deres? (F.eks. om nettsidene blir oppdatert så ofte som de burde, som kundene forventer).» Her er 63 % fornøyde mens 27 % er misfornøyde.

De største ville gjerne brukt mer ressurser
Hvor fornøyd er du med hvorvidt det blir brukt nok ressurser på nettstedet deres, spurte vi. (Både interne ressurser og evt. innleie av eksterne ressurser).

Halvparten (51 %) er fornøyde med ressursbruken, mens 29 % er misfornøyde (Bare 5,5 % svarte «Svært misfornøyd» mens 23,5 % svarte «Litt misfornøyd»).

Når vi deler opp resultatene ser vi at bedrifter med færre enn 20 ansatte er enda mer fornøyde med nettstedet sitt enn gjennomsnittet (60 %).

Egne ansatte har ansvaret
De fleste bedriftene (75 %) svarer at det er egne ansatte som oppdaterer innholdet på nettstedet, og 9 % svarer at sidene blir oppdatert av ansatte i tilhørende kjede eller konsern, mens 12 % svarer at innholdet blir oppdatert og vedlikeholdt av eksterne ressurser.

40 % av bedriftene har spesialmedarbeidere, det vil si egne stillinger for ansatte som har ansvar for å oppdatere nettsidene (f.eks. webansvarlig, informasjonskonsulent, nettredaktør o.l). 60 % svarte «Nei, ansvaret for dette ligger til en annen stilling».

Til de som ikke har egne nettmedarbeidere spurte vi også om hvem som oftest oppdaterer nettsidene. Her er svarene jevnt fordelt mellom sekretærer og konsulenter, daglig leder, sals-/markedsansvarlige og IT-ansatte.


I gjennomsnitt arbeider 1,21 medarbeidere på hel- eller deltid med nettsidene til bedriftene. 44 % opplyser at én medarbeider har dette til ansvarsområde, 26 % har to nettmedarbeidere, og 10 % har flere enn 10 nettmedarbeidere.

- Egen kompetanse er god nok
Når det gjelder den interne kompetansen i bedriften til å vedlikeholde innholdet og drive nettstedet er hele 62 % fornøyde.
Bare 4 % er svært misfornøyde, og 16 % er litt misfornøyde (dvs. tilsammen er 20 % misfornøyde i større eller mindre grad).

På spørsmålet om hvilke oppgaver i forbindelse med nettstedet det kan være aktuelt å sette bort til eksterne samarbeidspartnere, ønsker det store flertallet å ta seg av produksjon og oppdatering av innholdet selv (75 %). Bare 7,5 % sier at det er aktuelt å outsource dette arbeidet til eksterne firma.
Men når det gjelder teknisk drift som hosting osv. sier 55,5 % at de leier denne tjenesten hos eksterne, eller kunne tenke seg å gjøre det.

Kan det være aktuelt for din bedrift å sette ut alle oppgavene ovenfor til eksterne – dvs. total drift/outsourcing av deres nettsted, spurte vi. Her svarte 79 % «Nei» og 19 % svarte «Ja».

De færreste oppdaterer daglig
Oppdateringsfrekvensen varierer en hel del. Hver tredje bedrift (34,5 %) oppdaterer innholdet på nettstedet ukentlig, og en annen tredjedel (32 %) oppdaterer månedlig. 20 % svarer at de oppdaterer en eller flere ganger daglig, mens 7 % bare oppdaterer en gang i kvartalet.

Blant bedriftene med mindre enn 20 ansatte er det ingen som svarer at de oppdaterer innholdet på nettet daglig. 40 % svarer «Månedlig» og 40 % svarer «Ukentlig». De siste 20 % oppdaterer sjeldnere.

Nettsted fungerer som reklame
Respondentene er bedt om å prioritere mellom hva som er den viktigste funksjonen nettstedet har for bedriften (se tabell). Viktigst er det at nettstedet reklamerer for bedriften (32,6 %), og at nettstedet gir generell informasjon til andre bedrifter (26,2 %) og til privatpersoner (14,2 %).


Det er nesten ingen som oppgir av det viktigste med nettstedet er å skaffe annonseinntekter. Men legg merke til at ingen mediebedrifter er invitert til denne undersøkelsen. Se egen undersøkelse blant norske nettansvarlige og redaktører på nyhetsnettsteder.

(Teksten på denne siden kan brukes fritt av andre, delvis eller i sin helhet, så lenge Arild Nybø, Mediebruket blir kreditert som opphavsmann, gjerne med lenke til denne bloggen om mulig.)

Kategorisert under Nettsider | Legg igjen ein kommentar

- Dagleg kontakt med lesarane på nettet er svært viktig, meiner dei nettansvarlege. Sjefredaktørane er ikkje heilt overtydd om det same.

I samband med utviklinga av forretningsplan for firmaet Mediebruket våren 2009 har eg sendt ut ei spørjegransking til norske avisredaktørar, direktørar og nettansvarlege. Alle har ikkje svart på alle spørsmål, og derfor varierer talet på respondentar frå spørsmål til spørsmål. Dessutan har eg skilt ut svara til dei ulike gruppene. Resultata er på ingen måte vitskap, og er først og fremst meint for intern bruk i samband med forretningsplanen. Men enkelte resultat kan gi ein liten peikepinn på korleis stoda er, og dei vil eg dele på desse sidene.

Her er resultata frå spørsmåla om kva dialog mediet har med nettbrukarane sine.

- Kor viktig er dagleg kontakt?

Når vi spør dei nettansvarlege kor viktig dei meiner det er å ha dagleg dialog med brukarane på nettet for å oppnå suksess med nettstaden, så svarar samtlege (100 %) at det er «svært viktig» eller «litt viktig». 12 av 19 (63 %) meiner det er «svært viktig».

Sjefredaktørane har ikkje så stor tru på dette, og 10 av 26 (38,5 %) meiner dagleg dialog er «svært viktig», 11 av 26 (42 %) meiner dialogen er «litt viktig».

Konklusjon:
Dei nettansvarlege er i mykje større grad enn sjefredaktørane overtydde om at dagleg dialog på nettet med nettbrukarane viktig for at nettstaden skal ha suksess.

- Kor gode er de på dette i dag?

På spørsmålet «Kor god meiner du nettstaden dykkar er på dagleg dialog på nettet med brukarane?» svarar 0 av 25 sjefredaktørar «svært god», medan 9 av 25 (36 %) svarar «litt god».

Når vi spør dei nettansvarlege om det same svarar 4 av 19 (21 %) av dei «svært god», og 8 av 19 (42 %) svarar «litt god».

Oppsummering:
2 av 3 nettansvarlege meiner at nettmediet dei har ansvaret for er svært gode eller litt gode på dagleg dialog på nettet med brukarane. Berre 1 av 3 sjefredaktørar meiner at dei er «litt gode», og ingen vil påstå at dei er «svært gode».

Konklusjon:
Ut frå svara er det mest nærliggande å tru at dei nettansvarlege har meir kontakt med brukarane enn sjefredaktørane er klar over, eller alternativt så set dei nettansvarlege mindre krav enn sjefane sine til kva som er godt nok når det gjeld dialog med brukarane.


Her er rollane til dei som har svart på undersøkinga:


Og her er mediene dei jobbar i:

(Totalt har 105 svart på undersøkinga, men alle har ikkje svart på alle spørsmål.)

Sjå også:
Norske avisredaktørar ønskjer å bruke meir ressursar på nettet

Kategorisert under Media | Legg igjen ein kommentar

Norske avisredaktørar ønskjer å bruke meir ressursar på nettet

I ei større nettundersøking som Mediebruket har gjennomført i norske aviser våren 2009, har enkelte resultat utkrystallisert seg etter at 73 avisredaktørar og nettansvarlege i aviser no har svart.

Ingen kioskveltar, men greitt å få det svart på kvitt:

På påstanden «Eg hadde ønskt at vi hadde brukt meir ressursar på nettet i vår mediebedrift» er 84 % «Heilt einig» eller «Litt einig» (raudt og blått kakestykke på diagrammet).
Berre 12 % svarar «Heilt ueinig» eller «Litt ueinig».

64 % er ueinige i påstanden: «Vår mediebedrift brukar tilstrekkeleg med ressursar på nettet».
29 % er einige. Resten svarar «Verken/eller».

Svar på påstanden: «Eg hadde ønskt at vi hadde brukt meir ressursar på nettet i vår mediebedrift»:


- Har god nok kompetanse

62 % er einige i påstanden «Vi har i eiga bedrift den kompetansen vi treng for å drive ein god nyheitsnettstad.»
26 % er usamde i denne påstanden.


Flest sjefredaktørar

52 % av dei som har svart er eineleiar i avisa eller sjefredaktørar, medan 41 % er nettredaktørar.

81 % av respondentane har redaktøransvar, 75 % har personalansvar og 67 % oppgir at dei har budsjettansvar.

Redaktørar på Vestlandet er den største gruppa blant dei som har svart på undersøkinga hittil (er det fordi den er på nynorsk?). Og naturleg nok, sidan det er dei det er flest av her i landet, er det flest redaktørar i fådagarsaviser som har svart.

Sjå også:
- Dagleg kontakt med lesarane på nettet er svært viktig, meiner dei nettansvarlege. Sjefredaktørane er ikkje heilt overtydd om det same.

Kategorisert under Media | Legg igjen ein kommentar

Ulike typar vertskap på sosiale nettstader

Etter ein del prøving og feiling med nettstader med brukarskapt innhald, først og fremst Origo.no, har eg gjort følgjande erfaringar med ulike måtar å utøve vertskapet på. Eg har delt dei inn i desse modellane:

Passiv modell

  • Vert: Bidrar ikkje sjølv bortsett frå å skrive ei eller to oppfordringar på nettsida der dei ber dei inviterte brukarane om å bidra. Skjønar ikkje kvifor folk er så giddalause, og tenkjer med seg sjølv at dei har seg sjølve å takke.
  • Brukar: Kjenner seg provosert, og ser ikkje vitsen med å bidra når ikkje vertskapet sjølv gidd å gjere det. (Det tek raskt til å gro grønske på slike soner, og tonen blir ofte negativ).
  • Løysing: Vertane bør invitere potensielle bidragsytarar inn i vertskapet gjennom ein personleg invitasjon, der brukaren får vite konkret kva det er ønskjeleg at ho eller han bidrar med.

Overivrig modell

  • Vert: Bidrar sjølv svært aktivt med innlegg og bilete. (Rake motsetningen til passiv-modellen). Tenkjer at «det skal i alle fall ikkje stå på meg» og «det er ikkje mi feil om denne nettstaden blir ein fiasko».
  • Brukar: Tykkjer at vertskapet er så aktivt at dei sjølv ikkje kjenner behov for å bidra. Og dei som prøver seg føler at bidraga deira druknar i alle bidraga frå vertskapet.
  • Løysing: Vertane bør ikkje poste meir enn maks. eitt innlegg for kvart innlegg som andre postar. Vertane må skryte av alle som bidrar. Ein del innlegg frå vertane må vere konkrete pørsmål og oppmodingar. (Vertar som vil legge ut alle sine tankar og bilete bør heller lage sin eigen private nettstad.)

Proff modell

  • Vert: Vertskapet består utelukkande av profesjonelle mediefolk som kan bruke arbeidstida til å bidra. Passar til nettstader der mediebedrifta vil ha full kontroll, og ønskjer å vere einaste hovedbidragsytarar.
  • Brukar: Skjønar ikkje vitsen med at dei sjølve skal bidra, fordi vertskapet trass alt har betalt for å gjere jobben. Samanliknar nettstaden med tradisjonell nettavis med annonseinntekter, og vert ikkje motiverte til å bidra.
  • Løysing: Inviter andre (ikkje mediefolk) inn i vertskapet, gje dei ansvar og la dei få ei synleg rolle. Skriv gjerne eit innlegg om dei, støtt dei i det skjulte, og la dei få overta showet. Send dei ei julehelsing og takk dei for innsatsen så langt.

Motiverande modell

  • Vert: Dei mest synlege vertane er frivillige (i enkelte tilfelle med profesjonell hjelp hos mediefolk dersom dei ønskjer det). Bidrar ein del sjølv, men mange av vertane sine innlegg endar med spørsmål eller oppmodingar. Passar på å ikkje overskygge andre brukarar, og gir positive tilbakemeldingar.
  • Brukar: Kjenner at innsatsen deira er samfunnsnyttig, får positive tilbakemeldingar, og vert motivert til å bidra stadig meir. Stadig fleire torer å bidra, og effekten vert sjølvforsterkande.
  • Løysing: Denne modellen ser ut til å vere den som fungerer best. Brukarane og vertskapet som er rekruttert blant brukarane fungerer som ambassadørar for nettstaden. Modellen krev likevel innsats over tid, så det er viktig å fordele ressursbruken slik at det ikkje blir bråstogg i bidraga når den første interessa går over.

Glitrande døme på Origo-soner som har suksess basert på den motiverande modellen er Fjærland-sona og Jølster-sona, der vertskapet motiverer med innlegg som dette, der dei først gir litt, og deretter ber om å litt.

Sjå også:

Kategorisert under Nettsider, Sosiale medier | Legg igjen ein kommentar